Medieovervåkning + infografikk = sant

Det er ingen tvil om at medieovervåkning er et nyttig virkemiddel for å skaffe seg innsikt. Men du skal også presentere funnene dine. I den forbindelse er infografikk en fin måte å gi folk et raskt innblikk i et spesifikt tema.

Når en har tilgang til et medieovervåknings-verktøy med over 270 000 nyhetskilder og 30 millioner kilder i sosiale medier – globalt, har en umiddelbart et godt utgangspunkt til å sette sammen både nyttig og underholdene infografikk.

For å illustrere hvordan analyser kan presenteres gjennom infografikk har Meltwater-hovedkontor i San Francisco har satt sammen infografikk på noen utvalgte kategorier. Hvilke merkevarer har for eksempel vært mest omtalt i sosiale medier gjennom sommeren? De har sett på utvalgte sommerfestivaler, filmpremierer, fritidsparker, i tillegg til øl og grilling, som så klart hører sommeren til.

Til deg som ikke er så godt kjent med hvordan et medieovervåkningsverktøy fungerer, kan notere deg at en må legge inn gode søkeord for å hente ut gode analyser.

For øl, har vi for eksempel lagt inn alle ord og emneknagger som folk benytter seg av når de snakker om Budwiser, det samme for de andre ølmerkene. Basert på dette vil en se hvilke øl-merke som gjennom sommermånedene har mottatt mest omtale.

Våre algoritmer er drevet av smart maskinlæring og tolker ordlyden av det folk skriver om på sosiale medier. For festivalene har vi for eksempel sett på sentiment, altså i hvilken grad folk har uttalt seg positivt eller negativt om den utvalgte festivalen. Festivalen Burning Man har da mottatt 45% positiv omtale på sosiale medier, 26% negativt og 29% nøytralt.

.

Summer Brands on Social Media

 

Er du interessert i å vite mer? Fyll ut skjemaet nedenfor så kontakter vi deg!

Johaug-dommens omtale i sosiale medier

Klokken 12.00 i går, fikk Therese Johaug dommen fra NIFs domsutvalg, og vi ble vitne til en fortvilet Johaug som fikk OL-drømmen knust. Gjennom redaksjonelle kanaler har vi gjennom det siste døgnet kunne følge med på nyhetsredaksjonenes gjengivelse av hendelsen, og hvordan det norske apparatet har uttalt at de opplever dommen som streng. Naturlig nok er dette en sak som også har engasjert på sosiale medier, både her til lands, men også i utlandet.

Vi i Meltwater er leverandør av et Media Intelligence-verktøy som gir oss lynrask temperatur på hvordan omverden responderer på hendelser, enten det er presidentvalget i USA, kommunikasjonssjefer som vil overvåke merkevaren sin, eller trender generelt. I dag har vi satt ut algoritmene for å jakte folkets dom over Johaug-saken.

Sosiale medier – folkets tale

Johaug-saken fått enorm omtale på sosiale medier. Siden dommen ble offentliggjort i går har Johaug vært omtalt hele 10 200 ganger på sosiale medier. Vi ser også at saken har bygget seg opp de siste 30 dagene, og Johaug vært omtalt 12 500 ganger i sosiale medier, og hatt en naturlig stigning opp mot gårsdagens endelig dom.


23.juli-23.aug Blå: Johaug i sosiale medier Grønn: Johaug i redaksjonelle medier ->Globalt

Både Finland og Sverige har vist stor interesse

I sosiale medier er det nordmenn som har engasjert seg mest i sosiale medier. Hele 50% av omtalen som kommer fra sosiale medier er fra norsk registrerte brukere. Videre ser vi at finnene også har vært svært engasjert i saken, og havner på en andreplass, etterfulgt av Sverige, Polen, USA og Frankrike. I denne forbindelse er det interessant å nevne at de svenske nyhetsredaksjonene i aller høyeste grad vært på ballen, og er det landet i verden som har skrevet mest om Therese Johaug den siste måneden. Sverige er også det landet i verden som har skrevet flest artikler om Johaug siste døgnet, altså etter domens fall, og står for 36% av alle artikler publisert på nettet.

Johaug har mottatt 7 ganger så mye omtale som Sundby

Både Johaug og Sundby har vært i hardt vær om vi tar et tilbakeblikk på de siste 365 dagene. Det er imidlertid Johaug som har fått mest oppmerksomhet. Siden august i fjor har Johaug blitt omtalt hele 127 000 ganger i sosiale medier, mot Martin Johnsrud Sundbys 17 600. Det er interessant å se på at Sundbys kurve for medieomtale følger Johaugs, til tross for at det er langt fra samme omfang. Disse to utøvere omtales ofte sammen.

Våre algoritmer er drevet av smart maskinlæring og evner å tolke ordlyden i det som skrives på sosiale medier. En rask gjennomgang av analysen, forteller oss at flertallet av de som yttrer seg på sosiale medier enten gjengir dommen med nøytral holding, eller gir utrykk for at Johaug- dommen er noe Norge og Therese Johaug må tåle og ta som fortjent.


23.aug 2016 -23.aug 2017
Øverst: Sosiale medierBlå: Therese Grønn: Martin
Nederst: Redaksjonelle medierLilla: Therese Orange: Martin


Er du interessert i å vite mer? Fyll ut skjemaet nedenfor så kontakter vi deg!

Sylvi Listhaug engasjerer mest i sosiale medier!

Det er ingen tvil om at Fremskrittspartiets Listhaug er i vinden om dagen. Til tross for at hun verken har mest følgere eller mest omtale totalt sett, er hun i en klasse for seg hva gjelder det å skape engasjement.

I vår siste analyse ser vi at Listhaug topper listen over politikere som skaper mest engasjement med sine Facebook-poster. Vi har sett på de siste 25 Facebook-innleggene til partitoppen og der ser vi at engasjementsraten til Listhaug er på hele 36% prosent. Tilsvarende tall for Solberg og Gahr Støre er 9,7 prosent og 14,6 prosent. Sylvi mottar i gjennomsnitt 6 893 likes, kommentarer eller delinger på hver eneste post, noe som voldsomme tall, selv for en politiker.

Et annet funn er at Sylvi Listhaugs Facebook-side har fått 4800 nye følgere bare den siste uken (i perioden 7.august-14.august), noe som tilsvarer en vekst på 4%. Dette bidrar til at hun i dag har rundet 130 500 følgere på siden sin, og puster dermed Jonas Gahr Støre med sine 164 320 Facebook-følgere i nakken. Statsminister Erna Solberg topper ikke overraskende fortsatt listen over norske politikere med størst følgerskare på Facebook. I en kommentar til Kampanjes gjengivelse av Meltwater-analysen sier digitalsjefen i Høyre Christian Laland, at målet først og fremst er å vinne valget, og ikke være størst på sosiale medier. Samtidig legger han til at han er overbevist om at 2017 blir det første stortingsvalget hvor sosiale medier får reell innflytelse.

Om vi ser på politikernes egen innsats på Facebook, ser vi at Erna, Siv og Sylvi har et lite forsprang, med sine 46, 43 og 42 Facebook-innlegg den siste måneden, mens Trine Skei Grande er Twitter dronningen.

Les også vårt bloggpost-innlegg: SOSIALE MEDIER HAR BLITT POLITIKERENS TALERØR.

Les også: Meltwater forutså Trumps valgseier ved å analyserer sosiale medier.

*Engasjementsraten kalkuleres med å ta PTAT (people talking about this) og deler dette på antall følgere politikeren har på Facebook siden sin.

Erna Solberg – nesten dobbel så mye omtale som Jonas Gahr Støre i sosiale medier

Valgkampen er i aller høyeste grad i gang, vi ser at både politikere og det norske folk er i full sving med å ytre sine meninger på sosiale medier.

En analyse av partilederne
Vår ferske undersøkelse viser at Erna er dronningen på Facebook. I analyseperioden (1.mai -8.aug) ser vi at statsministeren drar fra de andre partilederne, både med egne poster på Facebook og ikke minst i omtale. Solberg er også størst av partitoppene i antall følgere med sine 220.000 følgere.

Siden 1. mai har Erna Solberg skrevet 157 innlegg på Facebook, noe som har bidratt til at statsministeren er omtalt i hele 14.184 innlegg på sosiale medier. Høyest omtale sammenliknet alle partilederne, Sylvi Listhaug inkludert.

Til sammenligning har Ap-leder, Jonas Gahr Støre, 93 egne innlegg på Facebook. Han har fått langt mindre omtale på sosiale medier, med kun 8.366 innlegg.

Folket ber statsministeren om å ordne opp
Det er viktig å merke seg at Erna Solberg ofte blir trukket inn andres kontroversielle påstander, for eksempel «er det slik vi skal ha det @ernasolberg…..». Det er også en trend at Erna Solberg får henvendelser fra folket, og i sosiale medier ser vi at folk ønsker svar fra lederen.

Nettavisen Kampanje, som denne analysen i første omgang er laget for, fikk digitalsjefen i Høyre Christian Laland, til å gi sin kommentar til funnene i Meltwater-analysen. Laland sier målet først og fremst er å vinne valget, ikke være størst på sosiale medier.

– Men sosiale medier er en viktig kanal for oss til å snakke med velgerne. At Erna topper i denne undersøkelsen er jo i så henseende gledelig lesning og en bekreftelse på at Erna, og Høyres politikk engasjerer. Sier han.

Solberg har altså nesten dobbelt så stor markedsandel som Støre på sosiale medier – tror du det hjelper i valgkampen? 

– Utvilsomt. Jeg er overbevist om at dette blir det første stortingsvalget hvor sosiale medier får reell innflytelse. Sier Laland, til Kampanje.

*analysen kun henter tall fra omtale på norsk-språk.

Hvem vinner digitaliseringen? (innlegg 2 av 2)

I mitt forrige innlegg konstaterte jeg at spørsmålet om hvordan kommunikasjon skal måles og hvordan kommunikasjonens verdi skal påvises, stadig mangler et godt svar. Dette på tross av at kommunikasjonsfaget utvikles raskt. 

Digitaliseringen er i ferd med å skape nye forutsetninger, noe som innebærer nye muligheter, men også truende faktorer. Jeg er overbevist om at vi kun har sett begynnelsen på en gjennomgripende forandring av vilkårene, ikke bare for kommunikasjonsfaget men også for virksomheter, politikk og samfunn, som følge av nettverkssamfunnets utvikling. Det ville vært forhastet av meg å hevde at min analyse av digitaliseringens konsekvenser dekker samtlige aspekter. Men visse tegn i dagens samfunn er enkle å identifisere, og vil være tema for dette innlegget. 

For det første blir kommunikatørens bønner endelig hørt. I nettverksøkonomien er kommunikasjon (evnen til å dele informasjon og ressurser) en kjerneaktivitet i alle selskaper og organisasjoner. Grensen mellom den interne verden og omverden viskes ut. 

På denne måten mister den tradisjonelle kommunikasjonsavdelingen til dels sin relevans. Verktøyene deres – å gjennomføre kampanjer hvor «målgruppen» nås av «budskap» – har ikke lenger den samme effekten. Flere av de tradisjonelle kommunikasjonsfunksjonene løses fra hverandre og settes sammen med andre funksjoner i organisasjonen, hvor mer business-pregede aktiviteter vinner makten. Den gamle drømmen om å gjøre kommunikatører til ledere erstattes av at lederne lærer å kommunisere. Noe som høyst sannsynlig er en mer effektiv utnyttelse av selskapets ressurser. 

Dette avspeiles i utviklingen av kommunikasjonskonsulenter; en bransje som frem til i dag har vokst nesten uhemmet i femten år, men som nå heller settes til side. De aktørene som vokser er ikke nødvendigvis de som forstår at det er kombinasjonen av kommunikasjonsferdigheter og annen kompetanse (f. eks. dyp bransjeinnsikt), som kundene vil etterspørre i fremtiden. PR-byråers identitet – å være dyktig til å formidle interessante historier fra kundene og selge dem til mediene – blir mindre meningsfylt i dagens situasjon, hvor de tradisjonelle mediene mister sin innflytelse. 

For det andre blir måling og evaluering enklere med digitaliseringens fremvekst av sosiale medier. Her er så og si kvantitative data innebygget allerede fra start. Internett tilbyr en gjennomsiktighet og målbarhet av så langt uante dimensjoner. 

Et meget interessant eksempel på dette er hvordan Meltwater lyktes i sin analyse av data fra sosiale medier – i motsetning til nesten alle andre – å forutse utfallet av både Brexit-avstemningen, samt det amerikanske presidentvalget i 2016. Det skal bli interessant, på grensen til ubehagelig, å følge med på Meltwaters prognoser på blant annet det svenske riksdagsvalget neste høst. 

For det tredje øker behovet for analyse, forståelse og (la oss kalle det) klokhet i et miljø hvor mengden av data øker enormt. Big data er bra, men store mengder data uten tilknytning til analyse, tolkning og forståelse er lite verdt. Vi risikerer allerede nå å ende opp med et fjell av digitalt dataavfall, som stjeler oppmerksomhet, arbeidskapasitet og plass uten å skape verdi i form av bedre beslutninger. 

Her skaper nye digitale verktøy, f. eks. i form av Artifical intelligence, interessante og nye muligheter. Det handler om at mennesker i selskaper og organisasjoner klarer å utvikle læring og tenking som kan skape relevante konklusjoner og bidra til bedre beslutninger ut fra store datamengder. 

Jeg er overbevist om at vinnerne i digitaliseringen og det nye miljøet blir selskaper og organisasjoner som klarer å kombinere digital innovasjon og fornyelse med tidløse konsepter som kundeforståelse, analytiske evner og god dømmekraft. Vanskeligere – og enklere – er det ikke.

Om forfatteren:

Carl Elfgren er strategikonsulent og har i 20 år jobbet som rådgiver innen forretningsstrategi, kundebehandling og kommunikasjon for større selskaper og organisasjoner. Siden 2010 har han jobbet hos velkjente Hallvarson & halvarsson AB og har skrevet flere bøker som f. eks. «“Tillväxtgenvägen” (2008) og “Från vårdsystem till hälsobransch” (2010). På norsk: «Veien til vekst» (2008) og «Fra helsevesen til helsesektor» (2010).